Oppsummert er saken at Ode etter en grundig prosess på over 2 år har fått løyve til å drive med oppdrett av torsk på lokaliteten Støylen i Volda kommune. Før løyve ble gitt har søknaden vært behandlet av kommunen, Kystverket, Mattilsynet, Statsforvalteren, Fiskeridirektoratet og fylkeskommunen – tillatelsen som er gitt er basert på oppdatert kunnskap om torskeoppdrett og setter strenge krav til Ode som oppdretter. Det er også verdt å nevne at anlegget er i henhold til kommunens egen arealplan hvor politikerne har gjort det tydelig ovenfor næringslivet at de ønsker havbruksaktivitet.

Når Leikanger da skriver “Eit anlegg ved Krumsvikneset er ei kriminell kule i panna på kysttorsken frå Mek, Bjørneset og innover til Kile”. insinuerer han at Ode bedriver kriminalitet, i dette tilfellet nevner Leikanger spesifikt miljøkriminalitet. Her ønsker jeg å understreke at vi har fått en tillatelse som er innenfor lovverket. Når driften settes i gang vil det også kontinuerlig følges opp en rekke parameter som rapporteres inn til ulike myndigheter. Dette i tillegg til over 20 ulike lovverk vi forholder oss etter. Dette innebærer eksempelvis at vi kontinuerlig overvåker miljøforholdene under anleggene våre og rapporterer dette til Statsforvalteren.

Leikanger presenterer også sitt eget regnestykke der han påstår at et nytt anlegg vil påvirke villtorsken vesentlig, han benytter også anledningen til å kritisere et forskningsprosjekt Ode har gjennomført sammen med Møreforsking for å dokumentere hvordan vi unngår påvirkning fra oppdrettstorsk ved bruk av lys. Dette prosjektet er i sin helhet tilgjengelig på Møreforsking sin hjemmeside under navnet LuxCod. Vi er selvsagt glade for at forskningen vi gjør på våre anlegget blir lest da dette er banebrytende resultater for næringen.

Samtidig skriver han at “Anna og seriøs internasjonal forsking viser langt dårlegare resultat, utan at det nemnast”. Vi er usikre på om han her mener at Møreforsking driver useriøs forskning, og vil samtidig be om å få tilsendt denne internasjonale forskningen som han omtaler uten å kildehenvise. Når det gjelder forskning på dette feltet er Ode også en av flere deltakere i en annet forsøk utført av Havforskningsinstituttet, blant annet prosjekt Modningsfri torsk i merd hvor man tester ut lys i mer kontrollerte omgivelser. For næringen er det å unngå kjønnsmodning en hovedprioritet da dette vil kunne være negativt for miljøet – men også økonomien. Vi er derav avhengig av å ha god kontroll for å få gode resultater.

Når det kommer til regnestykket Leikanger presenterer blir dette en kraftig forenkling av virkeligheten. Det første som er viktig å poengtere er at alle Ode sin anlegg i dag slaktes ut før eventuell kjønnsmodning. Da lyssystemet vi bruker har vist seg å være svært effektivt oppnår vi høye slaktevekter på fisken uten at dette innebærer noen risiko. Det er også et viktig poeng at tallene som dokumenterer kjønnsmodning hos fisken rapporteres inn til myndighetene, på denne måten kan også de sette i gang nødvendige tiltak om risikoen skulle blitt høy. Hva selve regnestykket angår er det mulig at Leikanger har misforstått resultatene i forskningsprosjektet som er gjort av Møreforsking – vi ser i alle fall flere feil som vi ønsker å bemerke:

· For det første er overlevelsen på torskeegg ute i det ville svært lav – dette blant annet på grunn av fôret vi bruker som er satt sammen for vekst og ikke for at fisken skal få egg av god kvalitet.

· For det andre er man avhengig av at en eventuell kjønnsmodning skjer i gytesesongen for at påvirkning skal inntreffe, dette er også sesongen med mest overvåkning fra myndighetene.

· For det tredje slakter Ode ut fisken lenge før det som legges til grunn i forsøket gjort av Møreforsking. Her ble fisken stående i 21 måneder, for å samle data til forsøket – til vanlig tas den ut etter 14-16 måneder.

Samlet sett er risikoen for påvirkning svært lav med kort tid i sjøen, riktig bruk av lys, jevnlige kontroller og oppfølging fra myndighetene og gir dermed grunnlag for at det tillates vekst i næringen. Hadde Leikanger hatt rett hadde vi heller ikke fått etablert lokaliteter.

Ode operer i en gjennomregulert og kontrollert næring og jobber hver dag for å sikre sikker drift for både fisk og folk. Om Leikanger betviler dette kan han gjerne ta kontakt med undertegnede så kan han bli med en tur ut på anlegget for å hilse på lokalt ansatte og sunn, frisk torsk.

I Ode ønsker vi å være en del av samfunnsdebatten om oppdrett, dette er også grunnen til at vi svarer denne type utspill i media. Vi har heller ikke noe imot kritiske stemmer til oppdrettsnæringen, samtidig er det viktig at en presenterer argumenter basert på fakta og ikke bruker lokalavisa til å komme med ubegrunnede påstander om at en hel næring er kriminelle.

Vi i Ode produserer i dag torsk av beste kvalitet lokalt i Volda – dette gjør vi med stolthet.

Falk Øveraas, Samfunns- og myndighetskontakt i Ode