Skredvarselet både for påskeaftan og 1. påskedag er faregrad 3 – betydeleg. Generelt er det slik at sol og varme aukar rasfaren. Denne påska er skredvarslarane spesielt urolege for eit svakt lag, det vil seie at snøen som har kome etter siste mildvêrsperiode i mars ikkje har fått skikkeleg feste.

– Sol og plussgrader kan gi naturleg utløyste skred, det blir lettare å påverke djupe svake lag. Skred kan bli svært store. Hald avstand til bratt terreng og utløpssoner, er varselet frå varsom.no.

Gustav Pless i skredvarslinga til NVE sjekka snøforholda i Ørsta tidleg i påska. I lesida ved Sandhornet i Ørsta hadde det lagt seg opp rundt 1,5 meter nysnø etter nedbøren før påske. Foto: svein aam

Og dette er vurderinga for både påskeaftan og 1. påskedag: «Solinnstråling og stigande temperatur vil utover dagen svekke snødekket og gi fare for skred. Svakt lag av kantkorn rundt eit skarelag i snødekket kan gi store flakskred etter kvart som snødekket vert varma opp (i aust og sør kan skred bli svært store). Skred kan vere svært lett å løyse ut eller kan losne naturleg. I bratte heng som får solinnstråling og temperaturstigning vil det vere fare for laussnøskred når snøoverflata vert varma opp ut over dagen. Dette vil vere aktuelt i alle himmelretningar. Skredfaren er høgast frå formiddagen og utover, etter kvart som snødekket vert varma opp. Ver merksam på at skavlar kan vere store og vert svekka ved stigande temperatur.»