– Det at nokon vel å slakte ned besetninga er i seg sjølv uvanleg. Det er unormalt høge nivå på denne tida av året, seier Kjell S. Rakkas, konserndirektør for kommunikasjon, samfunnsansvar og berekraft i Nortura.

Selskapet er eigd av bøndene sjølv og produserer og leverer kjøtt og egg.

Over 40 bønder har meldt inn nokre tusen dyr til slakt i veke 25 og 26, opplyser Rakkenes. Nokre av bøndene ringjer for å fortelje kvifor dei sluttar.

– Bakgrunnen er to ting: Det eine er den enorme auken i kostnader på innsatsfaktorane i jordbruket. Det andre er inntektsgapet mellom bønder og vanlege folk, seier Rakkenes.

– Mange seier dei ikkje klarer meir, dei har familie å forsørgje og eit liv å vareta, seier han.

Vil sikre matproduksjonen

Onsdag startar jordbruksforhandlingane. Der skal staten, Noregs Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forhandle om prisar og andre vilkår for matproduksjonen.

– Det er tvingande nødvendig no at vi får på plass ordningar som kan bidra til tryggleik for matproduksjonen, seier leiar Bjørn Gimming i Noregs Bondelag.

Oppgjeret skjer i ei tid då det er større uro i matvaremarknadene enn på lenge. Ein av dei store matprodusentane i verda, Ukraina, er invadert av ein annan stor mateksportør, Russland. Krigen og sanksjonane mot Russland har skapt frykt for global matvaremangel. Sjeldan har så mange snakka om kor viktig det er at Noreg kan produsere mat til eiga befolkning. Men skyhøge prisar på straum, diesel og gjødsel har ikkje gjort det lett for bønder som frå før meiner dei tener altfor lite på å produsere mat. Nokre har fått nok.

Det er både små og store bønder blant dei som no vil slutte. Nokre driv med rein kjøttproduksjon, andre med både mjølk og kjøtt. Dei aller fleste held til i Austlands-regionen, ifølgje Rakkenes.

Nortura-toppen meiner konsekvensane vil merkast.

– Dersom vi får ei så stor nedslakting, vil det true matforsyninga av storfekjøtt dei neste åra, seier Rakkenes, som påpeikar at det tek minimum tre år å fôre opp eit storfe.

Han vil ikkje seie akkurat kor mange kyr som er melde til slakt «av konkurranseomsyn», men seier det er ein dramatisk auke frå det som er vanleg.

Vil at staten tek heile rekninga

Noregs Bondelag meiner bøndene fullt ut må få kompensert alle dei auka utgiftene dei får på grunn av høge prisar på energi, gjødsel og andre innsatsfaktorar.

Noko har regjeringa allereie gitt eller lova. Ei straumstøtteordning er på plass og skal vare ut mars 2023. Landbruksminister Sandra Borch (Sp) har lova ei «ekstra løyving» for å kompensere for kostnadsveksten, noko som kjem på toppen av 754 millionar kroner bøndene fekk ekstra i haust.

– Det er ikkje økonomien til bonden som er det viktige. Det handlar om å handtere konsekvensane av krigen og dei auka kostnadene og sikre matprodusentane, meiner Gimming.

Gjødsel og korn som normalt

Noregs Bondelag opplyser til NTB at dei får meldingar om at enkelte bønder bruker mindre gjødsel i år enn før. Det kan føre til mindre avlingar.

NTB har spurt Felleskjøpet om dei merkar dette på salstala.

– Salet av mineralgjødsel har lenge vore på nivå med tidlegare år. I dei siste vekene er trenden at etterspurnaden minkar, seier kommunikasjonsrådgivar Sigbjørn Vedeld. Men dei fleste bøndene som kjøpte gjødsel i fjor, kjøpte òg for i år, opplyser han.

– Innsatsfaktorar for 2022 vart i stor grad selt i 2021, altså før den store kostnadsauken.

Salet av såkorn gir i seg sjølv ikkje noko grunn til bekymring.

– Totalsalet av såkorn, summen av haust- og vårkorn, vil bli om lag som i eit normalår, seier Vedeld.

Faktisk er det ein liten auke i interessa for vårkveite etter invasjonen av Ukraina, ifølgje Vedeld.

Jordbruksoppgjeret startar med at Noregs Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag leverer krava sine til staten 27. april.

4. mai kjem staten med tilbodet sitt, og forhandlingane skal vere i hamn innan 16. mai.

(©NPK)