Takk til ei engasjert landbruksnemnd

Eg synes landbruksnemnda i siste møtet har vist sitt sterke ynskje om å få til positiv utvikling i bygdene på ein kompetent og framtidsretta måte. I fleire saker viser dei ei sterk evne til å sjå løysingar og å vise tillit til frivillige løysingar. Det er veldig verdifullt og eit konkuransefortinn i kampen om folk og kapital ein ikkje må undervurdere. Eg vil takke dei som brukar tida si på slike verv. Dei viser eit engasjement og mot til å meine noko i vanskelege saker som er viktige for bygda og kommunen. Eg er sjølvsagt veldig glad for at eg no har papira på garden i orden og no kan senke skuldrane og konsentrere meg om drift og utvikling av dei planane vi har. Det er 15 år sidan generasjonsskiftet vart eit aktuelt tema på Sætre. Det har vore ei tid med mykje usikkerheit for familien. Det å sjå at det er mogleg å få ein god dialog med kommunen gjer at vidare satsing vert mykje lettare. Å bli vist slik tillit gjer at tanken om å flytte heimover kjennast mykje nærmare.

Tradisjon og utvikling må balanserast

Eg kjenner til tankane på bygdene som vil trekke opp skiljelinjer mellom folk basert stereotypar om bygdefolk og byfolk. Slikt kan det nok bli mykje god revy av, men elles fører ikkje slike tankar om å gruppere folk basert på berre ei side av oss noke godt med seg. Vedtaka i nemnda visar at dei ikkje tenkjer slik i forvaltninga og heller ser til kva løysningar og resultat søknaden legg opp til i realiteten. Det ligg i ordet bygdeutvikling av det skal skje ei endring. Då held det ikkje å drøyme seg tilbake til slik det var før. Det som er viktig er at alle folk som vil delta på bygdene viser respekt og omtanke for kvarandre og ulike behov ein har. Tradisjon og utvikling må balanserast. Det er mange ulike meiningar om utvikling av både landbruk, reiseliv og andre næringar og det er bra. Men ein må uansett rekne med andre enn dei fastbuande som ansvarlege og moglege bidragsytarar i utviklinga. Både som besøkande og på driftssida. Skal ein klare å finansiere utviklinga kan det være lurt å være open for privat initiativ og kapital også utanfrå. Sjølv dei rausaste tilskotsordningar dekker berre ein liten del av den totale kostnaden og innsatsen som skal til for å skape nye verdiar. Det veit alle som har prøvd. Om nokon ser føre seg barnefamiliar med jobbar, born og heim og gard som også skal bære utviklinga av bygda aleine synes eg ein har veldig store forventingar til at nokre få skal gjere jobben for oss alle.

Bruksstrukturen på bygdene har utvikla seg over mange hundre år og med den teknologiske og driftsmessige endringstakta som er i dag så må også eigedomane fortsette å utvikle seg. Dei beste til å finne nye grenser og løysingar er grunneigarar og naboar i fellesskap. Det har no nemnda vist dei er opne for. Nemnda har fortsett moglegheita til å gå inn å styre om dei ser behov for det, men det er jo mykje meir positivt for samhaldet og tilliten om søkarane finn gode løysingar sjølv.

Takk til dei som brukar tida si på politiske verv! Eg skulla hatt ei flaske bobler til å feire dei med, kva fjord finn eg det i skal tru…

Endre Sætre, Grunneigar på  gnr. 141/1