I tysdagsutgåva av Møre-Nytt (6/12) ramsast det opp ei heil rekke påstandar frå Anbjørn Frislid om kvifor elever må på skulegudsteneste. Argumenta dreier seg om at historisk og kulturelt har kristendommen ei viktig rolle i Noreg. Frislid har heilt rett i at Kristendommen har vore viktig for landets historie. Eg er einig med han i at elevane treng innsikt og forståing av historia vår. Likeins er det ikkje noko tvil om at kyrkja har vore og er ein viktig kulturberar (både på godt og vondt). Men dette er ikkje noko ein lærar om på ein skulegudsteneste. Skulen har i oppgåve å gi elevane eit nyansert perspektiv på norsk historie og ei mangfaldig oppfatning av kulturen vår. So langt er det lite som tydar på at kyrkja driv med kunnskapsformidling. Ein gudsteneste handlar om forkynning, og det er greitt, men forkynning har ingen plass i skulen.

Anbjørn går også inn på dette med at skulen bør ha meir praktisk undervisning. Her er eg igjen heilt einig med Anbjørn. Praktisk nytting av teoretisk kunnskap er ein ypparleg måte for elevar å forstå relevansen av det dei har lært. Det å observere forkynning er ikkje det same som praktisk bruk av kunnskap. Det er også problematisk at denne argumentasjonen fungerer like bra om ein snur han på hovudet. Vi går ei framtid i møte der fleire av våre borgarar har ei muslimsk tru. Det er difor viktig at elvane har ei god forståing av kva islam er. Trur Frislid verkelg at den beste arenaen for å lære om islam er i ein moske? Om ikkje, kvifor trur Frislid at kyrkja er ein god læringsarena for kristendom, medan ein moske ikkje er den beste arenaen for å lære om islam? Kva med ei synagoge og jødedom, eit tempel og buddhisme? Kor mange forkynningar i ulike gudshus må elvane observere for å gjere undervisinga tilstrekkelig praktisk? Kvifor stoppe med religion? Kanskje vi burde tatt elevane med til landsmøtet til FrP (eller Ap, eller SV, eller NKP) for å lære om politikk?

Til sist, vi bur tross alt i eit land som har religionsfriheit. Dette er eit fantastisk gode, båe for kristne og alle andre (særleg her på Sunnmøre der vi har hatt ein sterk kultur med kyrkjelydar utanfor statskyrkja). Då må vi være tydeleg på at skulen sitt oppdrag er kunnskapsformidling, medan forkynning er noko foreldra bør ta ansvar for på fritida. Likeins, om Anbjørn synest det er mykje fint som føregår i kyrkja kan han gå dit kvar einaste søndag.

Eirik Søvik

Høgskulen i Volda