Igangsetjinga i første halvår var på same nivå som i 2021, men fall i andre halvår. Nedgangen var stor for leilegheiter i slutten av året. Mange prosjekt er lagde på is eller kansellerte, og ein ser dessverre oppseiingar og permitteringar i bransjen, melder foreininga.

– Salet har vore fallande i heile 2022, og for første gong sidan finanskrisa vart det selt færre enn 20.000 bueiningar, seier administrerande direktør Lars Jacob Hiim.

Totalt vart det selt 19.371 bueiningar i 2022, noko som er 26 prosent under salet i 2021. For einebustader er talet 4.840 bueiningar, 27 prosent under 2021-nivået. Talet på selde småhus var 3.727, ein nedgang på 30 prosent. Talet på selde leilegheiter var 10.804 bueiningar, som er 24 prosent under 2021.

Mange faktorar

Bustadåret har vore prega av stor uvisse. Ifølgje Boligprodusentenes Forening har mange negative faktorar påverka marknaden samtidig: auka byggjekostnader, høgare rente, inflasjon, redusert kjøpekraft, energiprisar, krig i Ukraina og etterverknader av koronapandemien. I tillegg meiner foreininga at langdryge plan- og byggjesaksprosessar i kommunane har auka byggjekostnadene og bremsa mange prosjekt.

Administrerande direktør Hiim er bekymra for bustadforsyninga i heile landet.

– Ei spesiell utfordring ser vi for Oslo og Akershus, der det vart selt 3.077 færre bueiningar i 2022 enn i 2021. Dette er ein nedgang på heile 35 prosent, skriv foreininga.

Ber om uendra rente

No ber Boligprodusentenes Forening mellom anna om at Noregs Bank ikkje set opp renta ytterlegare.

– Allereie gjennomførte rentehevingar må få tid til å verke. Nye rentehevingar vil ramme bustadbygginga og gi lågare produksjon og sysselsetjing i heile landet, heiter det.

Foreininga ber også om at kommunane må forenkle saksbehandlinga, gjere vedtak raskare og ikkje stille fordyrande krav som aukar byggjekostnadene for nye bustadprosjekt. Dessutan ber dei om at Husbanken blir brukt aktivt for å sikre nok bustadbygging gjennom auka utlånsrammer og meir treffsikre ordningar.

Bekymra for distriktsnæringar

Under koronapandemien var salet av nye hytter historisk høgt. No ligg det på nivået som var før pandemien.

– Det er framleis bygging av hytter, men ordrereservane blir tømde på grunn av lågt sal. Hytteprodusentane nedbemannar, og dette får ringverknader i andre distriktsnæringar, åtvarar Boligprodusentenes Forening.