Han var førre veke engasjert av Hotell Sagafjord på Sæbø for å medverke i ei smaksoppleving utanom det vanlege.

Laurdag vart det servert ein tirettars midag basert mest berre på lokale matvarer. Og før sjølve måltidet, vart det brukt mange timar ute i felten for å hente inn råvarene som skulle gje den ekstra smaksopplevinga.

Og blada som Møre-Nytt sin utsende fekk beskjed om å tyggje lenge på, det var lauvskot til rognetreet. Tygg du godt på dei, kjem smaken etter kvart tydeleg fram. Det er som mandel.

– I tidlegare tider var det ikkje uvanleg å blande desse skota i fløyte, og ein fekk fram nærmast ein karamellpudding, fortel Nesje.

Fredag ettermiddag vart det hausta både frå land og fjøre. Det var ramslauk, løvetann, kløver, surgras, bjørkelauv (til drinkar) og tong mellom anna. Alt skulle med i rettane til festbordet.

Ramslauken er kanskje det som akkurat no er mest populært. Dei siste åra har stadig fleire vore ute i terrenget for å hauste inn denne smakfulle planten, mest som ein lokal kvitlauk.

Då Møre-Nytt vart med på hausting, var det til ein stad der det bogna av denne planten. Og det var berre å gå etter lukta.

– Det er mykje som kan haustast frå naturen. For eksempel er det ein parasitt på tong som er smakfull, og som i tørka tilstand smakar som trøffel. Kiloprisen for tørka vare er mellom 8.000 og 12.000 kroner, og vi kokkane kallar parasitten for havtrøffel. Her er det berre å gå og plukka han i fjøra, seier Nesje med eit smil.

Han er altså bondelagskokk i år og komande år. Det vil seie at han har fått eit stipend frå Norges Bondelag, og han skal nytte sine kunnskapar til å fremje norske råvarer.

Meirverdi

Og på menyen på Sagafjord laurdag kveld, stod då også mest berre lokale råvarer på menyen. Om det så var fisk eller kjøt, eller alle moglege ingrediensar hausta direkte frå naturen.

For Nesje er det viktig å fremje lokal mat. Som kokk har han engasjert seg i dette i mange år. Nokre vil kanskje seie at det er ein slags gimmick å klivre ute i ulendt terreng for å finne nokre planter som skal krydre og smakssetje maten.

– Nei, dette er ingen gimmick. For det fyrste var dette ikkje uvanleg for altfor mange år sidan. Eg er sikker på at dersom du spør nokon som er litt eldre, vil dei kanskje ha vore med på dette. For meg bringer det faktisk fram barndomsminne å hente noko surgras eller kløver. Eg hugsar smakane, seier Nesje.

– Og for det andre er dette med på å utvikle norsk reiseliv. I det vi kallar det nordiske kjøkkenet er det å nytte lokale råvarer viktig. Det er med på å gje gjestene våre meirverdi. Viss vi berre skal selje natur, er det lett for at turisten berre hukar av staden han eller ho har vore: «been there». Men greier vi å gje noko meir, som til dømes svært gode matopplevingar, aukar sjansen for at vedkomande vil kome tilbake. Då har vi vunne mykje, seier Nesje.

Han er ikkje engasjert av bondelaget for ingenting. Det forpliktar, og noko av det siste Nesje gjorde før han skulle servere til gjestene laurdag kveld, var å mikse ein ny drink.

– Han kallar eg «Brent Goggen», og har sjølvsagt referanse mot mat og landbruksminister Jon Georg Dale. Det er ein drink med m.a. akevitt, krem, røsslyng, chili og brent purre som strø. I bondelaget vert landbrukspolitikken no opplevd som eit trugsmål, og produksjon av norsk akevitt kan vere truga. Akevitten er ein del av heilskapen, insisterer Nesje.