– Det har blitt reine folkevandringa av MS-pasientar som dreg til utlandet for å verte friske, men det er ingen dans på roser og det må folk få vite om. For meg har det vore dramatisk, seier Otterlei Lunde til NRK Møre og Romsdal.

41-åringen har lagt bak seg det tøffaste året i heile sitt liv etter at ho bestemte seg for å reise til Mexico og ta stamcelletransplantasjon, mykje takka vere innsamla pengar frå folk i vårt område. Margrete ana ikkje at behandlinga skulle vere så tøff for kroppen. Margrete ser frisk ut, men helsa er ikkje god. Ho har hatt mange infeksjonar det siste året og har vore innlagt på sjukehus. I dag er ho tom for energi og har smerter i heile kroppen.

Treigt

Det siste året har tida gått treigt for Margrete. Mange i familien, vener og naboar trudde at trebarnsmora skulle bli frisk etter behandlinga i Mexico. I staden har nedturane stått i kø. Annakvar månad har Margrete reist til London og Madrid for å ta etterbehandling. Også desse behandlingane har slått henne heilt ut.

– Det har vore steintøft. Eg har ikkje rukke å kome meg ovanpå igjen, før det var klart for neste behandling, seier Margrete.

Den aller siste etterbehandling var i november 2016 og kroppen kan bruke to-tre år på å bygge seg opp att. Ho har ikkje tal på kor mange infeksjonar ho har hatt det siste året. I tillegg slit ho blant anna med blodverdiar som ikkje vil stabilisere seg, nyreproblem, lågt blodtrykk, pustevanskar og ekstrem utmatting. På grunn av smerter går ho fast på morfin.

– Eg har faktisk aldri følt meg så einsam som dette siste året. Eg har vore frykteleg deprimert og frustrert, seier Margrete.

Margrete visste at behandlinga kom til å bli tøff, spesielt sidan ho er så allergisk, men skulle ynskje at andre pasientar hadde fortalt om problema dei har opplevd. Hennar kjensle er at folk berre fortel solskinshistoriene.

Biverknader

– Eg veit at mange har opplevd store biverknader, men det blir ikkje snakka høgt om.

Generalsekretær i MS-forbundet, Mona Enstad, trur det er vanskeleg for dei som dreg til utlandet å vere kritisk i etterkant i dei ulike foruma på nett.

– Mange hentar informasjonen om stamcelletransplantasjon frå kvarandre på nettet og eg trur det er riktig at det ikkje kjem fram så mykje negativt frå dei som har vore ute, seier Enstad til NRK Møre og Romsdal.

Ho anbefaler dei som vurderer å gjennomføre stamcelletransplantasjon å prate med nevrologen sin og hente inn informasjon frå Kompetansetenesta for MS eller MS-forbundet.

– Når andre MS-pasientar spør om eg vil anbefale behandling i utlandet, svarer eg verken ja eller nei. Eg er oppteken av at dei forstår kor tøft det kan bli og dette ikkje er ei behandling ein berre må hoppe på fordi alle andre gjer det, seier Margrete.

Ho understrekar at ho ikkje angrar på behandlinga ho har gått gjennom og gjer det ein gong til dersom ho må. Ho skulle berre så inderleg ynskt at ho var betre budd på kva som venta, både under behandlinga og etterpå. Ho føler at norsk helsevesen skuggar unna, sidan ho valde å trasse åtvaringane deira mot å reise.

– Eg blir jo aldri frisk og vil alltid ha dei skadane eg har, men det kan eg leve med. Berre eg har fått stoppa sjukdomen slik at eg ikkje blir verre, seier Margrete.

Ho føler at livet har stått på pause sidan ho fekk MS-diagnosen. No håper ho at ho snart kan trykke på startknappen igjen og kome i gang med alt ho drøymer om.

– Den aller høgste draumen er å få tilbake litt energi, og kome ut i arbeidslivet igjen, seier Margrete.Om pengane og alt slitet ho har gått gjennom var verdt det, veit ho framleis ikkje.